Mer Harry, mer Balotelli...
Harry sier det som det er. Jeg blir ofte beskyldt for å fronte en uvennlig Harry-agenda. Jo, det skal innrømmes at jeg lar meg like mye overraske av de gode resultatene den sittende Spurs-sjefen leverer som de hårreisende og lettfunderte sitatene han server i pressen (i så måte heller mitt syn på Redknapp i retning "balansert", i motsetning til andre som uten forbehold eller videre analyse lar all tvil komme sine klubbfarger til gode). Denne uken var intet unntak. Til sitt talerør, The Sun - avisen som får Søndag Søndag til å fremstå som høykulturell - sier han i all hovedsak at fotballsupportere totalblåser i historikken til fotballklubbers eierskap så lenge styreformannen har dype lommer. Saddam Hussein could own your football club and, if he's putting millions into it, they'll be quite happy, sier sitatvennlige Redknapp før han konstaterer; They'll be singing 'There's only one Saddam'.
Alt vel og bra, vanskelig å være uenig. Fotballsupportere bør absolutt vie mer oppmerksomhet til bakgrunnsskikkelsene som styrer deres kjære yndlingslag, akkurat som de bør rette kritiske blikk mot de som disponerer pengene til transfermidler (finansiert av dyr billetter, overpriset merchandise og TV-abonnement) - gjerne manageren - og hvem de handler spillere av, og hvordan dette gjøres. Og hvor pengene havner. Ikke minst.
Likevel er det slående at Redknapp - av alle - kan rette en pekerfinger mot supporteres manglende lyst til å evaluere sine klubbeiere, burde ikke managere leve etter samme prinsipp? Om den snakkesalige Redknapp hadde kjørt et googlesøk på familienavnet "Gaydamak" - gjengen som ga Harry husrom og tillitt i hans andre periode i Portsmouth - ja, da hadde han funnet masse spennende info om personene som han hjalp skakkjøre sørkystklubben til konkursranden - som for eksempel et familiedynasti etablert av ulovelig våpensalg i Afrika. Man hørte forbausende lite om kjeltringers innvolveringer i fotballen da Gaydamak (det hersker liten tvil om at pengene som "finansierte" Pompey kom fra familen, anført av Arcadi) og Redknapp satt side om side i direktørsetene på Fratton Park.
Super Mario på vei. All informasjon tyder på at Mario Balotelli spiller for Manchester City neste sesong. Som antydet i den forrige bloggen vil jeg anse denne signeringen som den mest spektakulære siden Abu Dhabi-eierskapet begynte oppgraderingen av spillerstallen - den etterlyste gullkalven er altså på vei. Italieneren av ghanesisk opphav kommer uten angrerett eller small print: han er en vanskelig type, med sårbar psyke og en smørbrødlisteaktig CV av eksentriske opptrinn - men jeg tror den formidable angrepsspilleren vil få mer plass til sin store personlighet i England enn hva tilfellet er/var i Italia.
Kombinasjonen ung, talentfull og av afrikansk opprinnelse er ikke en like akseptert suksessformell i Middelhavslandene enn her i liberale England. I Italia liker man - sterkt generalisert - gjerne at mennesker med mørk hudfarge vet sin plass i systemet og holder en lav profil.
Toleransen for "loco" oppførsel er også høyere her i Storbritannia, faktisk er det vanskelig å trekke frem etablerte britiske fotballstjerner som har holdt seg helt unna kontroverser på nattestid. Selv englefjeset Gary Lineker hadde sine svin på skogen, viste det seg i ettertid.
Gjenforeningen med Roberto Mancini - treneren som ga Balotelli sin Serie A-debut - vil også bidra positivt, og i forhold til spillestil kan man vanskelig forestille seg en bedre match: drivet med ballen i beina, det eksplosive temposkiftet, anvendeligheten (kan spille i alle roller på topp - Mancini elsker flerbruksspillere), hodestyrken, fysikken og den undervurderte teknikken taler for at Balotelli kan bli en gigantisk Premier League-hit. Og i oppramsingen glemte jeg å nevne det spektakulære langskuddet med høyreslegga.
Jeg har tidligere omtalt italieneren som et angrep alene - og backer dette gjerne opp med en påstand om at han befinner seg blant de ti fremste angrepsspillere i verden hva angår individuell innflytelse på en kamp/kampbilde. Jeg sier ikke nødvendigvis at han per i dag er blant verdens ti beste angrepsspillere, men at han med sine ekstreme kvaliteter er blant få som kan avgjøre eller snu en kamp nærmest på egenhånd.
twitter @tkkarlsen (norsk)/@karlsentk (english)
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
